Bybrannen i 1842

En bybrann som fikk stor betydning for Prinsenkvartalet oppsto 22. januar 1842. Klokken 20 om kvelden startet brannen i Rathegården på Lilleløkken (den nåværende Lilleplassveita). En slomsete tjenestejente klarte å sette fyr på gården, og brannen spredte seg hurtig.

Hele området mellom Prinsens gate og Hospitalsgata sørover til Kongens gate brente ned. 371 gårder, blant dem Hospitalet, Carl Johans arbeidsstiftelse og det gamle Dollhuset, samt 38 sjøboder, ble ødelagt. Skadene beløp seg til 220 000 speciedaler (ca. 90 millioner kroner i 2022). Mer enn 3000 personer ble husville.

På 1840-tallet var det hele fem bybranner. Flere ganger hadde man diskutert å innføre murtvang, men dette ble ikke gjennomført før i 1845.

Det senere Prinsenkvartalet ble antent i 1842. I Schøllergården, på hjørnet av Kongens gate og Prinsens gate, holdt Meisterlins brenneri til. Her var det lagret store mengder sprit, som hvis den ble antent ville virke som en enorm bombe, og antagelig svi av store deler av byen. Heldigvis var det oppført en brannvegg i murstein mot nabogårdene og brannen stoppet mot denne.

Gjenoppbyggingen etter brannen i 1842 gikk fort, men ble etterhvert gjenstand for skarp kritikk. Det ble påpekt at det ikke ble tatt brannsikkerhetsmessige hensyn.

Det var stort behov for bygningsarbeidere for å gjenoppføre byen og det var stor tilstrømming av håndverkere fra Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

Det ble alltid laget skillingsviser etter stor ulykker. Bybrannene i 1841 og 1842 medførte blant annet visene «Tvende smukke Sange, inneholdene Beretning om Ildebrandene i Trondhjem den 24de April 1841 og den 22de Januar 1842.»

Et resultat av bybrannen i 1842 var at St. Olavs gate ble anlagt. Gaten fikk stor bredde, slik at den kan fungere som en brannhindring. Det ble dessuten påbudt å «brekke» hushjørnene ut mot gatekryssene slik at brannsprøytene ikke skulle kjøre seg fast.