Terjes hjørne

Byens løkker

Før Prinsenkvartalet ble bebygd var dette et område preget av løkker, som helt fra 1270-årene tilhørte Trondhjems Hospital. Før 1590 var kvartalet uten bebyggelse. Fra ca. 1630 stykket Hospitalet ut området som løkker som først ble bygslet bort. En løkke er forøvrig en hage, ikke nødvendigvis prydhage, men like ofte en kjøkkenhage. Det ble dyrket mye grønnkål I disse hagene. Denne var et viktig tilskudd til kosten, og ga sårt tiltrengte vitaminer.

Prinsenkvartalet var i 1639 en del av et langstrakt kvartal som i sør var avgrenset av Ytre gjeilan (som fulgte Kongens gates nordside), i vest av Hospitalet, i nord av Brejerveita (nåværende Holstveita) og i øst av Gjetveita (som gikk noen meter lenger øst enn i dag). Området var på 74 dekar. Det ble mellom 1629 og 1639 delt opp i 31 forskjellige løkker som ble leid bort til byens embedsmenn og borgere. På tomten til Prinsenkvartalet lå tre langstrakte tomter som strakte seg gjennom kvartalet fra Kongens gate til Holstveita. Den østligste tomten ble brukt av borgermester Anders Helkand. Løkkene hadde et flateinnhold på 2389,5 m2.

Kieglekroa ligger for øvrig på tomten til den midterste løkken i kvartalet.

Anders Helkand døde i Trondheim i 1662. Han var borgermester i Trondheim, og gift med Karen Hansdatter, datter av Anne Ludvigsdatter, som var utenomekteskapelig datter av lensherre Ludvig Munk. Han var far til Kirsten Munk, kong Christian IV’s hustru og mor til 12 (eller kanskje 11) av hans ikke kongelige barn.

Anders Helkands brordatter Karen var gift med islandshandeler Mikkel Nansen. Deres datter, Cathrine, var gift med storkansler, greve Peder Schumacher Griffenfeld, som døde i Trondheim i 1699. Anders Helkands enke solgte i 1667 løkken til rådmann Lorents Mortensen Angell, stamfar til slekten Angell, som blant annet omfattet hans sønnesønn, legatstifteren Thomas Angell. Løkken ble etter bybrannen i 1681 beskåret da ¼ av arealet ble lagt ut som gategrunn for Kongens gate og prinsens gate.Løkkene ble bebygd etter bybrannen i 1681.