Dampkjøkkenet

Virksomheten ble grunnlagt i 1842 som Trondhjems Spiseindretning, da kong Carl Johan gav 1000 spesidaler for å avhjelpe nøden etter bybrannene i 1841 og 1842.

Menyen var i begynnelsen svært ensidig – grøt og suppe, men til, gjengjeld svært rimelig. Da man i 1874 innførte dampkjøkken, ble menyen mer variert. Den enklere varianten kostet 10 øre, mens fisk eller kjøtt kostet 25 øre.

Spiseinnretningen holdt den første tiden til i Trondhjems Hospitals østfløy, og flyttet i 1873 til kjøpmann G. P. Meisterlins gård i Kongens gate. I 1874 fikk Dampkjøkkenet en nyoppført bygning i hagen til Meisterlingården.

I 1880-årene eksisterte det en privat komité av velgjørende damer som delte ut gratis matbilletter til Dampkjøkkenet. Det samme gjorde Fattigvesenet. Under feiringen av byens 900-årsjubileum 1897 ble det avholdt gratis festbespisning av byens fattige her; jubileumsmenyen bestod av saftsuppe, kjøttkaker og romkake til dessert.

Matbillettene var ikke bare en måte å understøtte, men også å kontrollere de fattige på. Ved å dele ut billetter hindret fattigvesenet at pengene ble brukt på drikkevarer.

Kommunen overtok i 1918 Dampkjøkkenet, som et ledd i politikken med å opprette kommunale bedrifter som skulle sørge for rimelige varer til byens mindre bemidlede innbyggere. Dampkjøkkenet var viktig for bespisningen av arbeidsledige og nødlidende i 1920- og 1930-årene.

Dampkjøkkenet ble bestyrt av direktør Trondsen. De kommunale bedriftene gikk etter hvert med store underskudd og av den grunn ble Danpkjøkkenet i 1926 overdratt til et aksjeselskap med Edvard Garnes (1871-1943) som disponent. Kommunen beholdt imidlertid eiendomsretten til gården. Etter Edvard Garnes’ død ble sønnen Einar Garnes disponent. I 1949 beskjeftiget bedriften 30 arbeidere og funksjonærer.

Det var restaurant i første og andre etasje samt kjøttforretning og en egen avdeling for hermetikk. Bedriften ble nedlagt i 1955 og bygningene, unntatt bygget som rommer Kieglekroa, ble deretter revet for å gi plass til Bøndernes hus.