Terjes hjørne
Den Borgerlige Forenings Sparebank
Det er godt kjent at Bøndernes bank hadde en bankfilial i Prinsenkvartalet. Mindre kjent er en langt eldre bank som holdt til her, nemlig Den Borgerlige Forenings Sparebank. Banken hadde i mange år sitt lokale i Kongens gate 30, Folkekjøkkenets gård.
Den Borgerlige Forenings Sparebank ble grunnlagt i 1868 av en forening av byens borgere. Til tross for navnet, hadde den preg av en forretningsbank, og den ble etter hvert omdannet til et aksjeselskap. Grunnkapitalen var på 22 000 speciedaler; det vil si 6,5 millioner kroner i 2023. Banken hadde først lokaler i Den Borgerlige Forenings gård i Søndre gate 13, hvor senere Strindens Sparebank hadde sine lokaler. Fra ca, 1885 holdt banken til i Kongens gate 30.
Banken kjøpte i 1887 Strømgården i Dronningens gate 11, men lokalet forble i Kongens gate 30. Strømgården ble i 1910 solgt til Halfdan Prøsch, sønn av direksjonens mangeårige formann. Fra 1921 tilhørte gården E. C. Dahls Bryggeri, som hadde en ølhall her.
Bankens direksjon bestod i 1889 av agent G. C. Prøsch, kolonial- og bondevarehandler I. A. Haugan, kontorfullmektig A. Nielsen, førstelærer O. Warmbo og handelsmann C. Nielsen. I 1908 besto direksjonen av bestyrer av tvangsarbeidsanstalten på Elgeseter gård T. A. Gjedebo, malermester L. Hansen, baker og konditor Wilhelm Hoff, byggmester Chr. Christensen og bankassistent John Svendsen.
Den Borgerlige Forenings Sparebank ble i 1909 kjøpt opp av Trondhjems Handelsbank, og strøket fra firmaregistret i 1910.
Bankens kasserer var fra 1883 til 1909 gullsmedmester Anthon Bye (1832-1918), som 1854 til 1883 drev sin egen gullsmedforretning. Han var dessuten styremedlem i Spareskillingsbanken og i Håndverks- og Industriforeningen.
Bye var medlem av bystyret i 20 år og medlem av formannskapet 1877–1880. Han var innvalgt på Stortinget i perioden 1880–1882. Bye var den første stortingsmannen fra byens håndverkerstand siden kobberslager Johan Peter Bye døde i 1863. Anton Bye skal ha «holdt seg temmelig taus over debatter, mens han innen komiteene var et jern til å arbeide».