Terjes hjørne

Meisterlins brenneri

I Prinsenkvartalet lå det i 1842 en større bedrift, Meisterlins brenneri. Gården lå i Kongens gate 30, ut mot Prinsens gate. Eieren, kjøpmann Gabriel Peter Meisterlin (1799-1855) hadde heldigvis sikret gården mot brann ved å oppføre en solid mur som brannsikring mot nabogårdene.

Dette reddet antagelig store deler av byen under storbrannen i 1842, da nesten hele området nord for Kongens gate og vest for Prinsens gate brant. Meisterlins gård overlevde kun på grunn av den nyoppførte brannmuren. I brenneriets lager fantes det flere tusen liter sprit. Hvis dette lageret hadde blitt antent ville det ha oppstått en kjempeeksplosjon som ville ha utslettet store deler av byen. Brenneriet ble nedlagt i 1873 da gården ble overdratt til Trondhjems Dampkjøkken.

Gabriel Peter Meisterlin var født i Flensburg, som da var en av de større byene i det Dansk-Norske riket. Han kom til Trondheim etter at hans bror, Wilhelm (1789-1818) som tidligere hadde slått seg ned i byen, døde. Wilhelm Meisterlin hadde grunnlagt en manufakturhandel i Trondheim, og giftet seg med Maren Maria Gadebusch (1793-1858). Gabriel Peter Meisterlin overtok brorens forretning og giftet seg med hans enke.

Etter bybrannen i 1841 flyttet han inn den store gården i Kjøpmannsgata 52, senere kjent som Nordenfjeldske Dampskibsselskabs gård. Herfra drev Meisterlin en betydelig virksomhet, med engros- og detaljhandel med korn og kolonialvarer, skipsrederi, et handelssted ved Brevik i Finnmark, bryggeri og naturligvis det store brenneriet.

Meisterlin hadde også forskjellige verv, som kasserer i «Den musicalske Forening» og bygningsforstander. Dessuten var han rittmester og sjef for Borgergarden. Han var også medlem av ligningsnemnden og børskomiteen, samt formann i Handelsforeningen. Meisterlin døde som en meget vellykket forretningsmann i 1855.

Firmaet ble videreført av de to sønnene Carl Bernhard Meisterlin og Wilhelm Meisterlin. De forsøkte å utvide forretningene med et bakeri. Dette var i strid med håndverkslovgivningen og byens bakerlaug gikk til retssak. Meisterlin tapte denne og planene om et nytt bakeri ble avviklet. Det var da konsul Carl Bernhard Meisterlin som var leder for firmaet.