Schøllergården

Allerede på Anthony Coucherons kart fra 1681 ser det ut som om løkkene i Prinsenkvartalet var bebygd. I 1708 er kvartalet avmerket som bebygd på et kart av Johan Stockhoff, og det samme på Anders Lillies kart fra 1716.

Schøllergården ble oppført her av en av byens rikeste og fornemste menn, etatsråd, kammerherre Stie Tonsberg Schøller (1700–69). han tilhørte en slekt som flyttet til Trondheim fra Ribe omkring år 1600. De første medlemmene av slekten var embedsmenn, men de neste generasjonene ble rike forretningsmenn og godseiere. Kammerherre Schøller var første gang gift med Elisabeth Angell (1702-42), søster av legatstifteren Thomas Angell. Andre gang ble han gift med den formidable Cecilie Christine Frølich (1720–86). Hun nøyde seg ikke med å være kammerherrinne og etatsrådinne, men skaffet seg den høye rangtittelen geheimrådinne. Det ga henne rang over grevinner.

Fru Schøller oppførte Stiftsgården, men brukte kun dette store paléet som selskapslokale og ble boende i mannens gård i Kongens gate 30. Etter festene i Stiftsgården ble fruen fraktet hjem i sin flotte bærestol. Denne er for øvrig bevart på Folkemuseet på Sverresborg.

Gården var en stor vinkelbygning med fasade mot Kongens gate og Prinsens gate. Foran gården var det en smal forhave som var adskilt fra gaten med et stakitt. Gården hadde fine interiører og var rammen om geheimrådinne Schøllers daglige liv. Halvdelen av tomten var i nord benyttet som have. Denne var avgrenset mot Prinsens gate med et typisk trondhjemsk plankegjerd. I haven lå et elegant i form av en kinesisk pagode. Her ble det avholdt meget elegante teselskaper. Det lå også en stor have vest for gården, men denne tilhørte nabogården, Kongens gate 32. I gården og haven ble senere Meisterlins Brenneri innrettet.