Ytre Geilan

Begrepet gjeile eller geile, defineres som en vei eller «fegate» med gjerder på begge sider. Den gikk fra gårdene og ble brukt til å lede dyrene til og fra beite. Geil blir også brukt om en trang kløft, eller om en smal gang inne i, eller mellom hus.

Ytre Gjeilan ble benyttet for å lede byens beitende husdyr ut i bymarken, som var byens kommunale felleseiendom. Her ble de beitende husdyrene gjetet om dagen. Det dreide seg om hester, kyr, sauer og geiter. De øvrige husdyrene, griser, høner, gjess, hunder og katter ble igjen i byen. Grisene og hundene var for øvrig en viktig del av byens renhold, da de spiste alt av fordøyelig avfall som ble kastet ut i gatene. Hver morgen sommerstid kunne man se mer enn 3000 husdyr vandre ut til beitemarken. Denne voldsomme beitingen førte til at store deler av bymarken var uten vegetasjon. Det som måtte finnes av busker og småtrær ble i tillegg samlet sammen og brukt som brensel av byens fattige.

Ytre Gjeilan var også en viktig innfartsvei til byen. Den var en fortsettelse av Kongeveien som kom inn over byåsen, ned Steinberget og inn gjennom byporten. Denne veien kom også landbruksprodukter og slaktedyr, som i perioder ble omsatt i Torvhuset. Ved byporten lå hovedvakten, og her ble det innkrevd acsisse, eller innenlandsk toll. Det var med andre ord et yrende dyreliv ved Prinsenkvartalet morgen og kveld.

Torvhuset ble ødelagt i bybrannen i 1842 og tomten ble benyttet til en utvidelse av Kongens gate, som her fikk en knekk og som fortsatte i Ytre geilans trasé.